Her er meg i arbeidsklær rett før en ny dag ventet på Dagsenteret.
Da jeg begynte husker jeg hvor nervøs jeg var, da jeg kom opp dit sto jeg og skulle gå opp den grå murtrappa og kjente det knep i magen. Men det ga seg så fort jeg kom inn døra, jeg ble møtt med åpne armer av de ansatte.
Da jeg møtte brukerne, så var jeg veldig redd for å gjøre noe feil, redd for at dem skulle falle eller få vondt da jeg tok av dem yttertøyet. Jeg var redd for at dem skulle sette maten i halsen og redd for at de ikke skulle like meg. Men jeg blir så godt tatt vare på av både brukerne og de ansatte på Dagsenteret.
Jeg har møtt mange forskjellige mennesker på dagsenteret. Og noen har dessverre gått bort, det var en bruker som jeg fikk veldig god kontakt med, hun ga meg alltid klemmer igjennom hele dagen, og jeg var "godjenta" hennes osv, så jeg pratet veldig mye med henne i løpet av denne tiden. Også fikk jeg vite for to uker siden at hun hadde gått bort. Og det kom som et sjokk for meg, hun virket frisk og hun sa aldri noe om at hun var dårlig. Så det var litt rart, at hun plutselig ikke skulle være der hver tirsdag da jeg var der og klemme meg og at jeg kunne snakke med henne.
Denne erfaringen var ikke noe koslig i det hele tatt, men det er ikke siste gang jeg kommer borti brukere som jeg har vært hos som dessverre går bort, selv om dette er vonde erfaringer, så er det en erfaring som kommer flere ganger.
Jeg har funnet min plass, jeg har funnet mitt yrke, og det er at jeg SKAL bli helsefagarbeider, jeg var litt i tvil i begynnelsen av dette skoleåret, men etterhvert som jeg har jobbet masse med eldre, så har jeg fått bestemt meg.
Jeg elsker den tanken jeg går hjem med hver eneste tirsdag, "jeg har vært til nytte for noen i dag" Og det er en følelse jeg vil fortsette å føle, jeg føler at jeg har vært en betydning for noen og det er en følelse jeg er stolt over.
Jeg er veldig stolt over den yrkesretningen jeg har valgt å ta, det yrket jeg er i ferd med å bli er et yrke jeg alltid kommer til å være stolt over.
Hva jeg tror "kollegene" vil huske meg for
Jeg har spurt kontaktpersonen min om hvordan hun syntes jeg jobber og om det er noe jeg bør endre på osv. Og da har jeg fått til svar at om det hadde vært noe så hadde hun sagt det. jeg har blitt tilbudt jobb der i sommer, og jeg har takket ja til den. Så jeg håper og tror at de er fornøyde med den innsatsen og interessen jeg viser hver gang jeg er der.
Jeg har også fått sommerjobb der, og hver fredag har de et møte der alle får si noe hvis de har noe de vil ta opp. Og da hadde Mette (sjefen) spurt om hva alle syntes om meg og om jeg eventuelt skulle fått sommerjobb, og da hadde alle sagt at de ville ha meg som sommervikar, og det syntes jeg er veldig koselig.
Jeg pratet med ei som jobber der som heter Wenche, og hun sa det til meg at jeg gjør en kjempejobb, at dem ikke kunne bedt om mer, og det syntes jeg er et veldig stort kompliment, det er en jobb jeg brenner for og noe jeg virkelig interesserer meg for, så det å da få vite at jeg gjør det bra og at jeg gjør det riktig, det er noe som gir meg større motivasjon og som gjør at jeg tør å ta initiativ til å gjøre mer.
Hva jeg tror brukerne vil huske meg for
Jeg håper at brukerne vil huske meg som ei koselig og ordentlig jente. Og som ei som tok seg tid til dem og at jeg bryr meg om dem, for det gjør jeg virkelig. Jeg kommer nok til å besøke dem innimellom oppe på Dagsenteret.
Det var en dag på dagsenteret som det var kjempefint vær ute, så vi tok med alle brukerne ut i et sånt glasshus som er i hagen der, også spilte vi bingo og drakk kaffe der, også var det ei dame som jeg så satt ubehagelig, så jeg tok en pute bak ryggen hennes, og da tok hun tak i hånden min, også sa hun "du er snill mot meg du" og det syntes jeg er kjempekoselig å høre.
Så flott at du har funnet ut at du vil bli helsefagarbeider. Jeg ønsker deg lykke til med utdanningen videre.Det har vært fint å møte deg ute i PTF.
SvarSlett