Reflektering over dette året

Nå har jeg snart vært på Heragsbygda dagsenter i et skoleår, og det har gått veldig fort, for jeg har trivdes så veldig bra, og jeg gruer meg til den siste dagen, for jeg har ikke noe lyst til å slutte der.

Her er meg i arbeidsklær rett før en ny dag ventet på Dagsenteret. 

Da jeg begynte husker jeg hvor nervøs jeg var, da jeg kom opp dit sto jeg og skulle gå opp den grå murtrappa og kjente det knep i magen. Men det ga seg så fort jeg kom inn døra, jeg ble møtt med åpne armer av de ansatte.

Da jeg møtte brukerne, så var jeg veldig redd for å gjøre noe feil, redd for at dem skulle falle eller få vondt da jeg tok av dem yttertøyet. Jeg var redd for at dem skulle sette maten i halsen og redd for at de ikke skulle like meg. Men jeg blir så godt tatt vare på av både brukerne og de ansatte på Dagsenteret.

Jeg har møtt mange forskjellige mennesker på dagsenteret. Og noen har dessverre gått bort, det var en bruker som jeg fikk veldig god kontakt med, hun ga meg alltid klemmer igjennom hele dagen, og jeg var "godjenta" hennes osv, så jeg pratet veldig mye med henne i løpet av denne tiden. Også fikk jeg vite for to uker siden at hun hadde gått bort. Og det kom som et sjokk for meg, hun virket frisk og hun sa aldri noe om at hun var dårlig. Så det var litt rart, at hun plutselig ikke skulle være der hver tirsdag da jeg var der og klemme meg og at jeg kunne snakke med henne.
Denne erfaringen var ikke noe koslig i det hele tatt, men det er ikke siste gang jeg kommer borti brukere som jeg har vært hos som dessverre går bort, selv om dette er vonde erfaringer, så er det en erfaring som kommer flere ganger.

Jeg har funnet min plass, jeg har funnet mitt yrke, og det er at jeg SKAL bli helsefagarbeider, jeg var litt i tvil i begynnelsen av dette skoleåret, men etterhvert som jeg har jobbet masse med eldre, så har jeg fått bestemt meg. 

Jeg elsker den tanken jeg går hjem med hver eneste tirsdag, "jeg har vært til nytte for noen i dag" Og det er en følelse jeg vil fortsette å føle, jeg føler at jeg har vært en betydning for noen og det er en følelse jeg er stolt over. 

Jeg er veldig stolt over den yrkesretningen jeg har valgt å ta, det yrket jeg er i ferd med å bli er et yrke jeg alltid kommer til å være stolt over. 

Hva jeg tror "kollegene" vil huske meg for 

Jeg har spurt kontaktpersonen min om hvordan hun syntes jeg jobber og om det er noe jeg bør endre på osv. Og da har jeg fått til svar at om det hadde vært noe så hadde hun sagt det. jeg har blitt tilbudt jobb der i sommer, og jeg har takket ja til den. Så jeg håper og tror at de er fornøyde med den innsatsen og interessen jeg viser hver gang jeg er der. 

Jeg har også fått sommerjobb der, og hver fredag har de et møte der alle får si noe hvis de har noe de vil ta opp. Og da hadde Mette (sjefen) spurt om hva alle syntes om meg og om jeg eventuelt skulle fått sommerjobb, og da hadde alle sagt at de ville ha meg som sommervikar, og det syntes jeg er veldig koselig.

Jeg pratet med ei som jobber der som heter Wenche, og hun sa det til meg at jeg gjør en kjempejobb, at dem ikke kunne bedt om mer, og det syntes jeg er et veldig stort kompliment, det er en jobb jeg brenner for og noe jeg virkelig interesserer meg for, så det å da få vite at jeg gjør det bra og at jeg gjør det riktig, det er noe som gir meg større motivasjon og som gjør at jeg tør å ta initiativ til å gjøre mer.

Hva jeg tror brukerne vil huske meg for

Jeg håper at brukerne vil huske meg som ei koselig og ordentlig jente. Og som ei som tok seg tid til dem og at jeg bryr meg om dem, for det gjør jeg virkelig. Jeg kommer nok til å besøke dem innimellom oppe på Dagsenteret. 

 

Det var en dag på dagsenteret som det var kjempefint vær ute, så vi tok med alle brukerne ut i et sånt glasshus som er i hagen der, også spilte vi bingo og drakk kaffe der, også var det ei dame som jeg så satt ubehagelig, så jeg tok en pute bak ryggen hennes, og da tok hun tak i hånden min, også sa hun "du er snill mot meg du" og det syntes jeg er kjempekoselig å høre.

Erfaringer jeg har gjort til mine kunnskaper!

Jeg har erfart det etter over et halvt år ute i PTF, at jeg lærer ting bedre ved å utføre det i praksis enn å lære det via bøker. Da får jeg selv erfart det, og jeg får sett hvordan løsninger jeg ville brukt. Men jeg hadde ikke taklet slike forskjellige situasjoner uten ett grunnlag av kunnskap ut ifra bøkene.

3 situasjoner der jeg bruker min erfaring som min kunnskap 

1. toalettbesøk 

Jeg har nå etterhvert hjulpet flere av brukerne på toalettet, og de som jeg har hjulpet har da vært bruker av urinpose, som jeg da har tømt. Og da har jeg brukt mine kunnskaper innen hygiene og det å vite grenser og vise respekt.

Hygiene: 
man vasker seg på hendene, og bruker da en såpe med ph 5,5, så tar man på sterile hansker. etter man har tømt urinposen, tar man urinen i toalettet, drar ned, så vasker toalettet. da man skal vaske den beholderen vi bruker til å ha urinen i fra posen og til toalettet vasker vi i en vask. I den bruker vi en spesiell såpe som er egnet for disse.

Grenser: 
Man er veldig nære en person da man skal tømme en urinpose. jeg viser da at jeg holder grenser ved å gjøre kun det jeg skal

Vise respekt: 
Når man er på jobb skal man alltid være respektfull for alle du jobber med og for. og det viser jeg da jeg er på jobb, og ellers.

2. Dekking av bord 

I begynnelsen av året, så var Marit Sund veldig nøye på at bordet på kjøkkenet skulle se pent ut da vi skulle spise, og det skjønte ikke jeg helt vitsen med, vi skulle jo bare spise. Men da jeg kom på Heragsbygda Dagsenter, skjønte jeg hvorfor Marit var så nøye på det. Da brukerne kommer om morgenen og skal få frokosten sin, og det er mange av dem som ikke har så god matlyst, det at maten da ser innbydende ut, og at bordet er pent pyntet og innbydende det også, så hjelper det veldig på matlysten til brukerne. Man spiser faktisk også med øynene.

Og det er en erfaring som jeg har gjort til min kunnskap.

3. Hjelpe brukerne inn fra bilen og ut igjen, og bruke hjelpemidler. 

Jeg var veldig nervøs for å gjøre noe feil i begynnelsen, med tanke på å få dem trygt ut av bilen og inn, og i tillegg bruke både rullatorer og rullestoler og andre hjelpemidler. men etterhvert som jeg har fått øvd meg på det, og har blitt vist hvordan jeg skal gjøre det, så føler jeg at dette er en erfaring jeg har gjort til min kunnskap.

I denne oppgaven så er det også det første møtet med brukerne om morgenen og før de skal hjem etter de har vært på dagsenteret.. Da de kommer om morgenen så er det viktig å møte dem med et smil og være hyggelig, det kan være med på å legge grunnlaget for hvordan deres dag blir denne dagen. Og da de skal hjem er det viktig å være hyggelig og at de drar med et smil om munnen. da vet man at brukerne har hatt en fin dag.

Hva dette gjør med meg og min yrkes stolthet 

Jeg er veldig opptatt av at brukerne skal ha en fin dag, har de en fin dag, har jeg også en fin dag. Jeg er der for dem og det er de som er i fokus. Jeg synes det er veldig godt å ha kommet nære brukerne på den måten at de forteller meg historier om barnebarn og familien sin. De viser en tillit til meg, og den setter jeg utrolig stor pris på. Jeg er stolt over det yrket jeg er i ferd med å utdanne meg til å bli, og jeg vet at jeg har valgt riktig løp for meg.

Vårtegn og opplevelser

På dagsenteret blir det veldig fint pyntet til de forskjellige høytidene og pyntet etter hvilke årstider er. Og det kan man veldig enkelt se og høre på brukerne at de setter pris på, og liker. Jeg satt inne på det lille rommet som vi kaller hobbyrommet nå på tirsdag. Da hadde det blitt lagt på gul duk, pyntet med pene gule kyllinger og satt på gule lys som jeg tente osv.

Det er ei dame som er på dagsenteret en dag i uken, og hennes hovedarbeidsoppgave er å inspirere og involvere brukerne til å drive med håndarbeid, og da hadde hun laget store kyllinger som man enten kan fylle opp med vatt og ha det som pynt, eller bruke det som eggvarmer.

Her sitter jeg og en bruker og ser over den fine påskepynten som har blitt laget og som har blitt pyntet med og satt frem, det var en liten koselig stund der vi var to stykker og pratet litt inne på hobbyrommet. 

Her er et bilde av meg før jeg skulle på jobb, her har jeg stelt meg og tatt på meg den skjorten vi pleier å bruke på dagsenteret. 

Her ser vi et pent pyntet påskebord, med gul duk og pent pyntet med lys og gule kyllinger. 

disse små hønene og hanene fylte vi med bomull og la oppi litt frø, og vannet det, og solgte de på en basar vi hadde denne dagen, noe som var veldig morsomt og spennende for alle brukerene, jeg tror alle kjøpte en hver, noen kjøpte med seg flere. 

3 situasjoner.

den lille stunden jeg hadde med den ene brukeren er den første situasjonen. 

de hønene og hanene vi solgte er den andre situasjonen. 

den tredje situasjonen er da jeg satt med en av brukerne oppe på dagsenteret, og brukeren syntes det var så godt at det var blitt vår og at snøen har gått litt, for da kan hun gå tur igjen, og det synes jeg er veldig koslig, brukeren satte veldig pris på det å kunne bevege seg rundt. 

HVA DETTE GJØR MED BRUKEREN 

de setter pris på at det blir pyntet og stelt og ordnet oppe på dagsenteret, det sier det hver gang det er noe nytt pynt på bordet eller noe nytt av enten blomster eller duker, man merker veldig at hvis man pynter opp litt, så har det veldig mye å si for brukerene. 

HVA DETTE GJØR MED MEG 

jeg synes det er veldig fint å se at det man gjør blir satt pris på, men det gjør det som regel på dagsenteret, har man på seg et skjerf med mange farger, så får man tilbakemelding av brukerne om det at det var et festlig skjerf med fine farger på. :)